Meny
Det er førerens ansvar at kjøretøyet er lovlig parkert.
Parkering er definert i trafikkreglene som «Enhver hensetting av kjøretøy, selv om føreren ikke forlater det. Unntatt er kortest mulig stans for av- eller påstigning eller av- eller pålessing.»
Det betyr at selv om du sitter i kjøretøyet med motoren i gang, så er kjøretøyet parkert.
Dersom du kjører inn i et område hvor det er satt opp soneskilt, vil dette gjelde helt til skilt som viser «slutt på sone» er oppsatt. Skiltet oppheves altså ikke av kryss eller andre skilt, slik som for andre parkeringsregulerende skilt. Innenfor sonen kan det derfor være satt opp andre skilt som du også må følge.
Noen steder kan du aldri parkere. Stanser du på disse kan du skape utrygge og farlige situasjoner for andre.
Et stanseforbud gjelder enten etter oppsatt skilt eller av trafikkreglene. Merk at det med begrepet «stans» i denne sammenheng innebærer alle typer stans, ikke bare «parkering».
Det er ikke lov å stanse i et veikryss eller nærmere enn 5 meter fra veikrysset fra det punktet hvor fortauskant, kantlinje eller veikant begynner å runde.
Hensynet bak femmetersregelen er at den som parkerer, ikke skal hindre sikt for andre kjørende eller gående i krysset.
Hvis du er usikker på om du står parkert lovlig, kan du finne det punktet i kantsteinen, veikanten eller kantlinjen hvor den begynner å runde, og skritte opp fem meter.
Det vil aldri være lov å stanse verken helt eller delvis på et fortau. Forbudet mot stans på fortau er gitt for å sikre både fremkommelighet og trygghet til de myke trafikantene og håndheves strengt.
Parkering på fortau kan for eksempel få store konsekvenser for blinde, rullestolbrukere eller personer med barnevogn fordi man kan tvinge de myke trafikantene ut i veibanen og slik skape farlige situasjoner.
Dette betyr for eksempel at du aldri kan stoppe på fortauet fordi «du bare skal» hente noe, bære noe tungt eller slippe av eller på en passasjer. Forbudet gjelder også selv om du bare parkerer bilen din delvis inn på fortauet.
